Ulvehybrider og rovdyrpolitikken
Dagens ulvepolitikk avler interesse for ulvehybrider

I forbindelse med mitt engasjement i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR), www.rovdyr.org , har jeg blitt klar over problematikken med privat hold av ulvehybrider – og forstått at dagens ulvepolitikk og privat hold av ulvehybrider følger hverandre, jfr artikkelen i Rutgers Law Journal http://methos_5000.tripod.com/wolfleg.html :

 

"The new age of conservation in the 1990's has literally produced a new breed of problems. Now, more than ever, Americans care about preserving the environment. Although efforts to educate people on the state of our environs have proven effective, one such effort -- to dispel the myth of the wolf as a big, bad predator -- may have backfired. When one sees film footage of a wolf living in the wild, one cannot help but admire the beauty, mystique, and intelligence of such a creature. [FN1] Under the premise of the Endangered Species Act of 1973, [FN2] the Secretary of the Interior has listed the wolf as a protected species [FN3] and hence, one cannot own a pure wolf as a pet. [FN4] In an effort to obtain the next best thing, [FN5] people took to breeding wolves with dogs, forming the controversial wolf-dog hybrids. [FN6]"

Alpha-gruppen

Interessen for ulvehybrider kan lett spores på internett. Jeg så dette i først omgang på nettsider i utlandet, spesielt USA, men så etter hvert at interessen har spredd seg til Norge. Alpha-gruppen står klart fram som en ulvevernorganisasjon hvor medlemmene ikke bare har interesse for ulv, men også ulvehybrider og hundehold. Den tilsynelatende faglige guruen i Alpha-gruppen, Runar Næss, http://www.alpha-gruppen.com/runar_foredrag.htm   oppgir at han har studert ulv/hund krysninger i USA siden 1993 og arbeidet i amerikanske ulvegårder, hvor det har vært både ulv og ulvehybrider. I USA har han drevet med sosialisering av dyrene, dvs få ulv/ulvehybrider til å kunne omgås mennesker.

I høst ble privat hold av ulvehybrider aktualisert gjennom et innslag i NRK Dagsrevyen. Innslaget dokumenterte hold av to FCI-godkjente ulvehunderraser i Norge, Saarloos ulvehund som ble skapt gjennom ulv-hundkrysning på 1930-tallet og Tsjekkoslovakisk ulvehund som ble skap gjennom ulv-hundkrysning på 1950-60-tallet. Selv om eierne ikke ville stå fram på Dagsrevyen, har de seinere gjort seg til kjenne. Begge er medlemmer av Alpha-gruppen. Om det er flere Alpha-medlemmer enn Per Olav Christensen og Leif Sørensen som har gått til anskaffelse av ulvehybrider – de to FCI-godkjente rasene – er uvisst. Siden Sørensen har avlet to Saarloos-kull, er det trolig at andre i Alpha-gruppa som deler Sørensens interesse kan ha eller har hatt Saarloos.

Mitt inntrykk er at det offisielle hunde-Norge tar avstand fra hold av ulvehybrider. Den svenske kennelklubben sa nei til også de to nevnte FCI-godkjente ulvehybridrasene allerede i 1997. Generelt sett tar hundeorganisasjoner i de fleste land avstand fra hold av ulvehybrider pga hybridenes adferd og begrensede bruksegenskaper. De er dårlig som utgangspunkt for videre avl. I artikkelen "Scientists dogged by question of origin" by Dan Vergano i USA TODAY http://www.usatoday.com/news/health/2002-09-30-dogorigins-usat_x.htm beskrives dette treffende slik;

 

"Behavior-wise, Koler-Matznick argues gray wolves make poor domestication material. Even with today's leashes, fencing, plethora of training tools and over-the-top dog treats, it's tough to make a wolf do much, she argues. "That's why you don't see many wolf acts at the circus," she says"

Forbud mot ulvehybrider i den nye hundeloven

Bortsett fra ulveforvaltning og forskning som via utlandet, bl a USA, må ha hatt kjennskap til fenomenet med hold av ulvehybrider, har tydeligvis øvrige norske myndigheter til nå hatt lite eller ingen kjennskap til ulvehybrider som kjæledyr - også at interessen for hold av ulvehybrider er en "nisse på lasset" i forhold til den ulvepolitikken myndighetene praktiserer i dag. I den eksisterende forskriften til farlig-hund-loven er ikke ulvehybrider nevnt. I forbindelse med arbeidet med den nye hundeloven, har imidlertid både Justitsdepartementet (JD), Miljøverndepartementet (MD) og Statens dyrehelsetilsyn det siste året blitt gjort oppmerksom på ulvehybrider gjennom et fellesinnspill til Lovavdelingen i JD fra Norsk Kennelklub, Norges Jeger- og fiskerforbund, Norsk fuglehundforbund og trekkhundførernes forbund. I fellesuttalelsen ønsker de fire organisasjonene et forbud mot ulvehybrider innarbeidet i den nye hundeloven. Foreldregruppa bak nettsida hundebitt.no, Ben Werner og FNR ved meg har også sendt innspill om ulvehybrider til Lovavdelingen i JD

 

DN sier nei til ulvehybrider

Forvaltning og ulveforskere nasjonalt og internasjonalt er også mot ulvehybrider – ville så vel som tamme – pga faren for hybridisering av ulvestammen. Noe som ulveforskere mener vil svekke ulvestammens overlevelsesevne. Derfor sørget DN for felling av de ville ulvehybridene i Østfold i år 2000 og DN sier at de har ikke og vil ikke gi tillatelse til import av ulvehybrider.

 

FCI-godkjente ulvehybrider gir kamuflasje for F1 og F2 hybrider

Årsaken til innspill til forbud mot ulvehybrider i hundeloven er i første rekke farlig-hund-problematikk. Det har imidlertid oppstått en debatt om hvordan en skal definere en ulvehybrid. Skal de to FCI-godkjente rasene forbys? DN har trolig ikke betraktet disse som hybrider, siden de ikke har foretatt seg noe overfor hold av disse i Norge. Argumentet jeg har fremmet for å forby Tsjekkoslovakisk ulvehund og Saarloos ulvehund og tilsvarende fremtidige "wolf-look-alike" FCI-godkjente ulvehybridraser, er for å ta høyde - være føre var. Disse rasene gir ekstreme ulvofile en ypperlig kamuflasje for eksperimentering med de farligste og avgjort illegale hybrider (F1, F2), slik "amstaff" i dag i Norge er en kamuflasje for pitbull. Tyskland har, etter hva jeg har hørt, redusert problemene med håndhevelsen av forbudet mot pit bull ved også å forby forvekslingsrasen amstaff.

Er det noe som både hunde-Norge og dagens særs ulvevennlige forvaltningspolitikk er tjent med på sikt, så er det nettopp å ta skikkelig høyde for ulvehybrider. Hvis de FCI-godkjente ulvehybridrasene godkjennes i Norge og det i skyggen av disse utvikles illegalt hold av F1 og F2 ulvehybrider, og det i framtiden på den måten inntreffer angrep på mennesker utført av tamme ulvehybrider og ulvehybrider som blander seg med den ville ulvestammen, vil dette både sverte hunde-Norge, spesielt hold av store hunder, og slå beina under politikken for en ulvestamme i Skandinavia.

 

Forvaltning og forskere må ha visst

Det er rimelig å tro, at forvaltning og forskere har hatt uformelt kjennskap til interessen for ulvehybrider i Norge, bl a pga Leif Sørensen som gir inntrykk av å ha en nær kontakt med miljøforvaltningen. Alphagruppens Runar Næss skal i år 2000 ha vært arrangør for Direktoratet for naturforvaltning’s (DN) og MD’s studietur til USA om ulv. Sannsynligvis har DN valgt å se på både Saarloos og Tsjekkoslovakisk ulvehund som regulære hunder siden de er FCI-godkjente og dessuten av forståelige grunner ikke ønsket å ta initiativ til medieoppmerksomhet på denne bisarre bieffekten av dagens ulvepolitikk – ingen god PR for å forsette dagens ulvepolitikk.

 

Dagens ulvepolitikk forsøkes skjermet i mediene?

Etter den oppmerksomheten som ble på Tsjekkoslovakisk ulvehund og Saarloos ulvehund i forbindelse med Innslaget på NRK Dagsrevyen i høst – dyrene til Christensen og Sørensen, kom det ikke fram bakgrunnen for den økte interessen for hold av ulvehybrider. Når det gjelder artikkelen for å forsvare hold av Saarloos som Sørensen fikk ordnet i enkelte aviser i etterkant av innslaget i Dagsrevyen, f eks Dagsavisen, kontaktet journalisten for ANB’s Trondheimskontor meg over telefon dagen før stoffet kom ut. Jeg klargjorde overfor journalisten forbindelsen mellom holdet av Saarloos og Tsjekkoslovakisk ulvehund og medlemskap i Alpha-gruppen og gruppens uttalte interesse for ulv og ulvehybrider, bl a gruppens motstand mot fellingene av hybridene i Østfold år 2000. Argumentet at Saarloos og Tsjekkoslovakisk ulvehund gir gode muligheter for kamuflasje av F1 og F2 ulvehybrider, ble også klargjort. Det var påfallende at journalisten i Trondheim ikke hadde dette med, siden han ringte meg dagen før stoffet kom ut. Ved å utelate dette settes ikke ulvehybridsaken i en klar sammenheng med dagens ulvepolitikk. Artikkelen tror jeg bare ga folk flest et inntrykk av at Sørensen var nok et eksempel på en person som har et naivt mine-barn-er-bare-snille-holdning til sine hunder – ikke en gang at Saarloos er skapt gjennom hund-ulv-krysning har journalisten tatt med.

 

Spillefilmer for barn som vil øke interessen ulvehybrider.

Selv om ikke mediene ennå har kommet ut med at holdet av ulvehybrider har sammenheng med dagens ulvepolitikk, er det bare spørsmål om tid før det kommer ut. Politikerne og i særdeleshet opinionen er ikke kjent med, at trenden for ulv i dag trigger ut hold av ulvehybrider. Selv om miljøbevegelser, forvaltningen og forskere sannsynligvis er lite begeistret for at Sørensen og Christensens hybridhold skal forbindes med dagens ulvepolitikk, må bakgrunnen for hold av ulvehybrider opp i den offentlige debatten. Interessen for ulv - også som kjæledyr - vil øke i kommende generasjon, dersom disse to barnefilmene, rene propagandafilmer for naiv kjærlighet til ulv, gjør suksess;

Den svenskproduserte "Misa Mi" http://www2.unt.se/first/1,1205,5,00.html?main=/avd/1,2883,MC=5-AV_ID=203199-AT_DP=articlegen1,00.html

Den norskproduserte "Ulvesommer"

http://www.aftenposten.no/kul_und/article.jhtml?articleID=386735

 

Begge filmene er beregnet å ha premiere i februar denne vinteren og handler om jenter i 10-12 årsalderen fra byen som lever blant ville ulver i ferien som om ulvene var hunder. Barna som spiller blir ekte ulvofile som vil beskytte ulvene mot slemme samer, sauebønder og jegere. Både kjønn og alder for filmenes hovedrolleinnehavere er valgt med tanke på identifisering i en målgruppe som er den beste for å skape en naiv følelsesmessig effekt.

 

En utnytter folks følelser

En vet meget godt at sterke følelsesmessige filmer for dyr utvikler en sterk trang hos mange til å anskaffe som kjæledyr dyrene som ble vist på filmen. For eksempel økte interessen for hold av dalmatinere etter filmen "101 dalmatinere". I mediene i høst har det stått om bekymringer fra DN angående den store interessen for snøugler som påstås å ha blitt en bieffekt av Harrypotter-filmen (den søte og kloke snøuglen Hedvig som var postbud til elevene på trollmannskolen). Dette åpner for et nytt og stort marked for faunakriminelle, tror DN. Folk etterspør snøugler som kjæledyr, påstås det. Jeg tror foreldre aner at snøugler er så problematisk å holde - det er ingen kanarifugl - at det er en betydelig overdrevet frykt for at de vil gå til anskaffelse av snøugler til sine barn. Det kan selvsagt være slik, at De store talls- lov gjør at enkelte i en så stor publikumsgruppe som Harry Potter-filmen hadde, vil prøve å anskaffe seg snøugle.

 

Dersom ikke FCI-godkjente ulvehybrider forbys

Men DN bør heller være mer oppmerksom på hva de disse nevnte barnefilmene for ulv kan inspirere til av økokriminalitet i framtiden, mht til eksperimentering med å lage seg ulvehybrider. Selv om de færreste tør gå så langt, vil sannsynligvis flere synes Saarloos eller Tsjekkoslovakisk ulvehund vil være det enkleste alternativet. Blant mange Saarloos og tsjekkoslovakisk ulvehunder vil det bli enkelt for de få som vil kamuflere avl med litt lokal vill ulv. Dersom svenskene realiserer planene om minimum 500 ulv, kan det bli god tilgang på vill ulv til krysning. Et avsides lite småbruk (nedlagt sauebruk?) i et område hvor det er godt med ulv, vil være et ypperlig sted for en eier av Saarloos eller Tsjekkoslovakisk ulvehund som ønsker å "brygge" sin egen "Absolut blended wolf" for å slukke sin tørst.

Problematikken med ulvehybrider føyer seg inn i rekken av argumenter for at vi ikke kan ha en ulvestamme.

 

Arnt Orskaug

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk,

lokallagsleder Lillehammer


Webmaster: Tormod Tørstad, ttoersta@online.no .  Sist oppdatert 15.10.2002
Det er tillatt å gjengi fra denne siden når kilden www.hundebitt.no gjengis.