Forebygging av bittskader

Fjerning av uansvarlig hundehold er god forebygging:

• Innbringelse av løshunder
• Fjerning av farlige hunder fra kriminelle miljøer
• Problematisk hundehold til plage og fare
• Hundehold som nærmer seg dyremishandling
• Biteepisoder og hundeangrep bør anmeldes og hunden kreves avlivet,- neste gang kan det gå riktig ille

Fysisk adskillelse av hunder og potensielle ofre er god forebygging:

• Hundegård eller skikkelig inngjerding ville forhindret begge de dødelige hundeangepene i Norge.
• Hunder må ikke bindes uten tilsyn på offentlig sted uten tilsyn (Se presseklipp om hundeparkering )
• Overholde båndtvangsbestemmelsene (Se Lover om hundehold)
• Munnkurv bør brukes i større grad, slik som i mange andre land.
• Hundebur inne, der hunden kan være når barn er på besøk, eller om natta når minsten skal på do og slipper å snuble i hunden, som kan reagere med å bite.

Hunder og barn kan ikke være sammen uten nært tilsyn

Rasehundklubbene bør sørge for å kvalitetssikre oppdrettere slik at:

• Valper som selges er etter foreldre med godt gemytt (Agressjon er lett å avle bort)
• Valpene er tilstrekkelig sosialisert
• Valpene selges til valpekjøpere som er egnet til å ha hund
• Valpekjøpere får riktige råd med på veien

Undersøkelser fra USA om dødelige hundeangrep (se det gule vinduet til høyre) viser at:

• 70 % av de som blir drept av hunder er barn, og av voksne som blir drept er flesteparten over 70 år.
• Løse hunder står for oppunder 90% av de dødelige hundeangrepene
• Pitt-bull type hunder, rottweiler, polarhunder, schæfer og ulvehybrider står bak 85% av de dødelige hundeangrepene
  
  Statistikken er ikke nødvendigvis representativ for Norge ettersom det er atferdsforskjeller mellom hundepopulasjonene i USA og Europa.
  

Undersøkelser om hundebitt viser at:

• Barn under 12 år har størst risiko for å bli bitt
• Barn i alderen 1-4 år får størst skader etter bitt
• Alle hunder kan bite.  Terrier-raser, schæfer, doberman og rottweiler er overrepresenterte på bittstatistikken.
• Hode og ansikt hos barn er spesielt utsatt.  Undersøkelser viser at bittskader rammer ansikt eller hode i 40% til 90% av bitt-tilfellene på barn.  Økende alder på barnet reduserer sannsynligheten for at bitt rammer ansikt eller hode.

Norske undersøkelser om hundebitt

Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttets smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 2002-2003 fastslår i kapittelet om hunde- og kattebittinfeksjoner
"Forekomst i Norge:
Det er anslått at årlig fører ca. 5 000 hundebitt til legebesøk. Det er ukjent hvor mange av disse som fører til infeksjoner."

Tidsskrift for den norske legeforening
Tidsskriftet har en lederartikkel i 1998 der det fastslås at:

"Hunder biter oftest menn og da i hendene, mens barn som oftest blir bitt i ansiktet/hodet. Store hunder kan med sine kraftige tyggemuskler lage svære bløtdelsskader (8). Disse bør, iallfall der det er store ansiktsskader, henvises til plastikkirurgisk kompetanse…..Både de store materialene som er nevnt, og Dahls etter norske forhold store materiale, bør føre til forebyggende arbeid. Selvfølgelig er det ikke enkelt pga. hundens store popularitet som både venn og beskytter (10, 11)."

Artikelen har også referanser til en rekke undersøkelser som jeg foreløpig ikke har forsøkt å spore opp.

Her er det lagt ut et sammendrag av undersøkelsen
Dyrebitt ved Oslo Kommunale Legevakt

Her framgår det blant annet:
"Blant hunderasene var schæfer den som hyppigst skadet mennesker. Hunder bet flest menn, katter helst voksne kvinner og hester helst unge piker. Hunder bet barn ofte i ansikt/hode, voksne i hendene, mens katter bet både barn og voksne mest i hendene."