Forebygging av bittskader
Fjerning av uansvarlig hundehold er god
forebygging:
Fysisk adskillelse av hunder og potensielle ofre er
god forebygging:
- Hundegård eller skikkelig inngjerding ville forhindret
begge de dødelige hundeangepene i Norge.
- Hunder må ikke bindes uten tilsyn på offentlig sted uten
tilsyn (Se presseklipp om hundeparkering )
- Overholde båndtvangsbestemmelsene (Se Lover
om hundehold)
- Munnkurv bør brukes i større grad, slik som i mange andre
land.
- Hundebur inne, der hunden kan være når barn er på besøk,
eller om natta når minsten skal på do og slipper å snuble i hunden, som kan reagere med
å bite.
Hunder og barn kan ikke være sammen uten nært tilsyn
Rasehundklubbene bør sørge for å
kvalitetssikre oppdrettere slik at:
- Valper
som selges er etter foreldre med godt gemytt (Agressjon er lett å avle bort)
- Valpene
er tilstrekkelig sosialisert
- Valpene
selges til valpekjøpere som er egnet til å ha hund
- Valpekjøpere
får riktige råd med på veien
Undersøkelser fra USA om dødelige hundeangrep (se det gule
vinduet til høyre) viser at:
- 70 % av de som blir drept av hunder er barn, og av voksne som
blir drept er flesteparten over 70 år.
- Løse hunder står for oppunder 90% av de dødelige
hundeangrepene
- Pitt-bull type hunder, rottweiler, polarhunder, schæfer og
ulvehybrider står bak 85% av de dødelige hundeangrepene
Statistikken er ikke nødvendigvis representativ for Norge ettersom det er
atferdsforskjeller mellom hundepopulasjonene i USA og Europa.
Undersøkelser om hundebitt viser at:
- Barn under 12 år har størst risiko for å bli bitt
- Barn i alderen 1-4 år får størst skader etter bitt
- Alle hunder kan bite. Terrier-raser, schæfer, doberman og rottweiler er overrepresenterte på bittstatistikken.
- Hode og ansikt hos barn er spesielt utsatt.
Undersøkelser viser at bittskader rammer ansikt eller hode i 40% til 90% av
bitt-tilfellene på barn. Økende alder på barnet reduserer sannsynligheten for at
bitt rammer ansikt eller hode.
Norske undersøkelser om hundebitt
Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttets smittevernhåndbok for
kommunehelsetjenesten 2002-2003 fastslår i kapittelet
om hunde- og kattebittinfeksjoner
"Forekomst i Norge:
Det er anslått at årlig fører ca. 5 000 hundebitt til legebesøk. Det er
ukjent hvor mange av disse som fører til infeksjoner."
Tidsskrift for den norske legeforening
Tidsskriftet har en lederartikkel i 1998 der
det fastslås at:
"Hunder biter oftest menn og da i hendene, mens barn som oftest blir bitt i
ansiktet/hodet. Store hunder kan med sine kraftige tyggemuskler lage svære
bløtdelsskader (8). Disse bør, iallfall der det er store ansiktsskader, henvises til
plastikkirurgisk kompetanse…..Både de store materialene som er nevnt, og Dahls etter
norske forhold store materiale, bør føre til forebyggende arbeid. Selvfølgelig er det
ikke enkelt pga. hundens store popularitet som både venn og beskytter (10, 11)."
Artikelen har også referanser til en rekke undersøkelser
som jeg foreløpig ikke har forsøkt å spore opp.
Her er det lagt ut et sammendrag av
undersøkelsen
Dyrebitt ved Oslo
Kommunale Legevakt
Her framgår det blant annet:
"Blant hunderasene var schæfer den som hyppigst skadet mennesker. Hunder bet
flest menn, katter helst voksne kvinner og hester helst unge piker. Hunder bet barn ofte i
ansikt/hode, voksne i hendene, mens katter bet både barn og voksne mest i hendene."
|