Saken er typisk for mange saker hundebitt mot barn:

• Hundeeieren er mest opptatt av å hindre at hunden blir avlivet. Derfor har hun kjørt den bort til en annen kant av landet slik at politiet ikke skal få tak i hunden. Nå blir det et argument at hunden ikke vil bite flere i nabolaget fordi hunden ikke kommer tilbake. Men ved et salg vil hunden få et nytt nabolag som skal bli utsatt for den. Derfor får hundeeieren akseptere at han ikke får de tusenlappene for hunden som et salg ville ha gitt. Hundens vansiring av Malin viser at eieren ikke har kontroll med hunden.
• Hunden har ifølge avisreferatene løpt uten bånd og vært til plage for naboene i lang tid, men hundeeieren tar ikke hensyn til det. Også før skal den ha prøvd å bite, men da har katastrofen blitt avverget. I fjor var det Malins søster som kunne blitt bitt, men voksne berget henne.
• Nå er det båndtvang i hele landet fram til utgangen av august, men det tar ikke hundeeieren hensyn til. Dette er et klart lovbrudd som skal straffes med bot.
• Hunden sendes ut til lekende barn uten tilsyn av voksne. Det viser en total mangel på ansvar for hva hunden kan foreta seg mot barn. Også dagen etter at Malin ble bitt, skal hunden ha løpt fritt i samme område.

Når en hund først har bitt, vil den etter all sannsynlighet bite igjen. Det viser all erfaring. I mellom 60 og 80 prosent av tilfellene vil hunden bite igjen, konkluderer professor Morten Bakken ved Landbrukshøyskolen på Ås. Han har drevet atferdsforskning på hunder.

En hund som biter har vanligvis smerter eller angst. Uansett årsak vil den utgjøre en risiko for ny hundeoverfall. Derfor må hunden snarest avlives.

Dersom Malin hadde vært en sau eller bufe, ville eieren av sauen kunne skutt hunden med en gang. I tillegg ville hundeeieren ha vært nødt til å erstatte bondens tapte inntekter på salg av en sau til høsten. Men når det er et barn som blir bitt, gjelder ikke slike regler. I Justisdepartementets forslag til ny hundelov får barn og voksne en rettsbeskyttelse mot farlige hunder. Stortingets Justiskomite skal levere sin innstiling om loven 15. mai og i utgangen av mai er loven sannsynligvis vedtatt av Stortinget.

Loven skal etter Justisdepartementets forslag tre i kraft fra 1. januar neste år. Kan ikke Stortinget flytte fram ikrafttredelsen til 1. juli i år slik at vi kan få ryddet opp i uvettig og farlig hundehold? Vi trenger ikke flere barnelik og vansirede Malin`er nå som dokumentasjon på at vi mangler beskyttelse mot farlig hundehold.

Kjell Rønningsbakk, Tormod Tørstad Roger Åsheim