Med vedtaket i Odelstinget 28 mai 2003 får vi en god hundelov.

Vi er glade for at hundeloven nå kommer på plass. Det vil styrke det gode og positive hundeholdet at vi kan få et lovverk som gjør det mulig å luke vekk den lille uvettige delen på omkring 1 prosent av det samlede hundeholdet. Det er tross alt bare omkring 1 prosent av de 400.000 hundene i Norge som biter folk hvert år.
Det sier Tormod Tørstad, Roger Åsheim og Kjell Rønningsbakk i en kommentar til at hundeloven nå er vedtatt.

– Vi er spesielt fornøyd med at barn og voksne nå har fått en tilsvarende rettsbeskyttelse mot løse og farlige hunder som sau og annet bufe har hatt i nærmere 80 år. Dersom den nye hundeloven hadde vært vedtatt for ti år siden, ville ikke Tormods sønn blitt drept i 1994. Heller ikke Johannes Åsheim ville ha blitt drept da han gikk av skolebussen 31. januar i fjor. Hundene som drepte begge barna, hadde bitt barn før, sier de tre i en felles uttalelse.

– Men den nye hundeloven ville det vært mulig å gripe inn mot hundeholdet før hundene drepte våre barn, påpeker Tørstad og Åsheim.

* Hundeloven gir en rekke sikringstiltak som vil hindre at barn og voksne blir bitt av hunder, dersom de blir tatt i bruk. Det blir ikke lov til å binde en hund ved en bygning som er åpen for almennheten og forlate den uten tilsyn. Videre kan politiet pålegge hundeeiere å bruke munnkurv, sikring av hundegårder osv, mens kommunen kan stille krav til sikring ved et visst antall hunder på en eiendom. Den økte strafferammen for hundeeiere fra tre til seks måneder for hunder som biter folk, understreker også hundeeierne ansvar.

– Vi vil gi ros til Stortinget for en rask og grundig behandling av Justisdepartementets og regjeringens forslag til ny Hundelov. Etter at Stortinget i 1998 bestemte at bestemmelsene om hund som var spredt rundt omkring i lovverket skulle samles i en lov, kan nå loven vedtas, under to måneder etter at Justisdepartementet la fram forslaget til ny Hundelov 28. mars i år.

– Vi vil berømme Justisminister Odd Einar Dørum og Lovavdelinga i Justisdepartementet og Stortingets justiskomite for invitasjonene til å legge fram forslag og synspunkter. Vi har opplevd en god dialog med våre politiske myndigheter og har møtt lovmakere som med grundighet har satt seg inn i saksområdet.

– For oss er drapstrusler og andre lite hyggelige trusselmeldinger som vi har mottatt det siste året, et skår i gleden. Det er en trussel mot demokratiet, mot vanlige folks deltagelse i politiske beslutninger og henvendelser til myndighetene, at noen forsøker seg trusler for å stanse meninger de ikke deler. Ingen skal risikere å få utrivelige folk med store hunder på døra fordi om de har meninger som disse typene ikke deler.

* Vårt mål med våre aktivitet ar vært å hindre at andre skal oppleve det vi har vært igjennom. Vi representerer ingen organisasjon, vi har ingen økonomiske interesser i dette og har selv dekket våre kostnader.  Vi har vært lekfolk blant profesjonelle organisasjonsfolk, sier Tørstad, Åsheim og Rønningsbakk.