P4 ved reporter André Winje Arntzens intervju med Roger Åsheim er kåret til årets beste aktuelle radioinnslag. Intervjuet ble sendt 19. august 2002, dagen før straffesaken mot hundeeieren som eide hundene som drepte Johannes Åsheim startet på Dokka.

For første gang besøkte Roger hundegården hvor hundene, som hadde drept hans egen sønn, hadde blitt holdt. Inntrykkene hans ble formidlet i denne intervjuet på P4.
Intervjuet med Roger Åsheim er ett av tre P4-nomineringer.  NRK er nominert til et flertall av prisene når Prix Radio for første gang skal kåre de beste radioprogrammene. NRK har fått 16 av 24 nominasjoner.

– Roger er et fabelaktig intervjuobjekt. I dagene under straffesaken på Dokka i august i år ga han i de fleste pauser serier med radio- og tv-intervjuer hvor han ga gode og poengterte kommentarer til utviklingen i saken. Jeg skjønte det første gang jeg så han på tv at denne mannen var noe helt utenom det vanlige. Roger er en klok mann som fatter seg i korthet. Han snakker i ingresser og titler og greier å si det meste på et par velformulerte setninger. Det mannen ikke kan om hund, er ikke verdt å vite heller, sier Kjell Rønningsbakk i en kommentar til nominasjonen.

–  Roger er raus, han gir av seg selv og er seg selv. Det gir han en troverdighet som alle hans meningsmotstandere kan misunne han. Roger er også en habil debattant. Etter omtrent hvert innslag hvor vi har deltatt, har vi foretatt en intern evaluering og gjennomgang. Det er visst lenge siden jeg hadde noe særlig mer å lære Roger, sier Rønningsbakk som selv er pressemann.

– Om kvelden etter begravelsen av Johannes Åsheim på Vest-Torpa 6. februar, møtte jeg Tormod for første gang. Vi var med på et debattprogram på TV2 sammen med justisminister Odd Einar Dørum. Mitt beskjedne bidrag bestod av at jeg i fem minutter fortalte hvordan hundeoverfallet på min sønn Martin skjedde søndag 9.mai 1999. Tormod fortalte om sønnen sin, Tord, som ble drept av en grønnlandshund på Alvdal i 1994. Hovedinnslaget på programmet var intervjuet med Roger, forteller Rønningsbakk.

-I programmet hadde Roger Åsheim deltatt på direkten fra fakkeltoget som bydefolket arrangerte kvelden før begravelsen til minne om Johannes. På en dag der de fleste fedre i hans situasjon ville ha trukket seg skambitt tilbake til sin egen bunnløse sorg og utemmelige sinne og svarte fortvilelse, svarte han rolig, fornuftig, poengtert og reflektert på spørsmålene fra programlederen. På åstedet, på veien hvor sønnen hans ble drept 7 dager før, hans egen sønn, odelsgutten, stod gårdbrukeren, en klok mann med en ufattelig, nærmest krampaktig jernvilje til å holde seg oppreist, og formulerte det de færreste ville ha vært i stand til på en slik dag, om konsekvensene av å miste sin eldste sønn, om hva som hadde skjedd og hvordan det hadde skjedd og hvorfor. Da skjønte jeg at denne bonden var en modig og klok mann.

– Etter programmet ble Tormod og jeg invitert av justiministeren til å komme med minimum to forslag hver til tiltak mot farlig hundehold i den nye hundeloven, som Justisdepartementet arbeidet med. Et enstemmig Storting hadde i 1998 etter initiativ fra Grethe Fossli og John Olav Alstad fra Arbeiderpartiet pålagt departementet å samle alle bestemmelser om hunder og hundehold i lovverket og samle bestemmelsene i en lov. Vi takket ja til invitasjonen og bestemte oss for å ta imot utfordringen. Vi bestemte oss også for å invitere Roger til å delta i arbeidet sammen med oss. Uten Roger og det meningsløse og tragiske drapet på hans sønn, hadde Hundeloven sannsynligvis blitt en samling av eksisterende lovregler som fram til nå har vært spredt i ulike lover. Isteden har Hundeloven blitt et godt redskap i kampen mot farlig hundehold. Mer enn noen er det Rogers fortjeneste, sier Rønningsbakk.