Kvinnen har kunnet ha over tjue hunder som har plaget omgivelsene i årevis, men hun har så langt sluppet unna strafferettslig ansvar for det drapet på sju år gamle Johannes Åsheim som hennes hunder utførte 31.januar 2002. Dette er ikke en rettsstat verdig. Derfor må straffesaken gjennomføres uavhengig om hundeeieren leverer sykmelding eller ikke.

Gutten var på vei heim etter å ha gått av skolebussen da en hundeflokk fra naboens hundegård som rev i hjel gutten som om de var en ulveflokk. Hunder i flokk vil jakte og er en fare for både mennsker, husdyr og vilt. Alt skjedde mens hundeeieren var i butikken. – Jeg føler ingen skyld, forkynnte hundeeieren på VGs forside 2. januar i år.

Hundedrapet reiser en rekke prinsippielle spørsmål om hundehold. Det første er at hundeeieren ikke er tiltalt for uaktsomt drap. Når en sjåfør opptrer uaktsomt og farlig i trafikken og forårsaker en annens død, blir han eller hun siktet for uaktsomt drap. Det skjedde blant annet i titalen og dommen fra lagmannsretten mot sjåføren etter dødsulykken i Hitra-tunnelen i Sør-Trøndelag i 1999. Hittil er ingen hundeeier blitt tiltalt for uaktsomt drap. Derfor bør påtaleinstruksen endres slik at tiltalen blir uaktsomt drap i tilsvarende saker i framtida. Dessverre er det ikke bare Dokka som er blitt plaget med vanvittig hundehold. Påtaleinstruksen gir anvisninger om hvilke tiltaler som skal reises ved de ulike lovbrudd. Der bør drap som følge av farlig og uvettig hundehold sidestilles med dødsulykker med bil som skyldes uaktsom kjøring.

I forhold til den ubotelige skade som sjuåringen Johannes Åsheims familie er påført, vil sannsynligvis den dommen som hundeieren vil bli dømt til, av offerets etterlatte bli oppfattet som kosmetisk – og knapt det. Straffeutmålingen på dette området står ikke i noe forhold den skade som er påført offeret og hans familie. Hundene som drepte Jonas Aasheim er avlivet, men det er som om en drapsmanns kniv ble beslaglagt og morderen satt på frifot igjen etter et avhør hos lensmannen. Deretter tar sosialkontoret og det psykiske helsevern hånd om morderen fordi han er trist og lei seg etter ugjerningen.

Påtalemyndigheten har tiltalt hundeeieren etter:

1. Dyrevernloven (paragrafene 5 og 31) som bestemmer at de som har dyr i sin forvaring skal sørge for at dyrene får nok for og vann og forsvarlig tilsyn og stell.

2. Viltloven (paragraf 56) som bestemmer at i områder med alminnelig ferdsel kan hundeeierren bare la hundene løpe når de følges på forsvarlig måte. De 25 blandingshundene av schæfer og polarhunder har streifet rundt i nærområdet, og ikke blitt holdt i bånd eller inngjerdet.

3. Straffeloven (paragraf 354) som åpner for å straffe hundeeieren for bøter når hundene angriper personer. Påtalemakten vil også legge ned påstand om erstatning for et så langt ukjent beløp.

Ingen krav
Det er fritt fram for hvilken som helst uegnet og ansvarsløs person til å skaffe seg de hundene man måtte ønske seg og miskjøtte dem så mye man lyster. Det er minimal sjanse for at noen offentlig myndighet vil stanse et slikt hundehold. Det skjer helst etter at en tragedie har skjedd. Det dokumenterer denne saken til overmål. Johannes Åsheim er nettopp et offer for at det fritt fram for all slags hundehold, uansett hvor uegnet hundeeieren er. Selv om familien anmeldte hundeeieren og klaget til dyrevernet i kommunen. Uansett hvor redd sjuåringen var for hundene som seinere skulle rive han i hjel, måtte gutten gå forbi nabohuset med alle hundene hver dag til og fra skolen.

Hver gang hans etterlatte etter drapet går forbi nabohuset og drapsstedet – eller ser dit gjennom vinduene hjemme – vil de sannsynligvis tenke på sønnen som ikke fikk vokse opp. De vil aldri komme over det, aldri – men må forsøke å finne en måte å leve med tragedien på. Er det egentlig mulig i fredstid å ramme en familie med større lidelse, tap, savn og sorg enn det familien Åsheim er påført?

Friheten til uforsvarlig dyrehold og dyremishandling bør vi isteden erstatte med frihet for alle, barn så vel som gamle og unge, til å ferdes fritt og trygt til og fra skolen, til å fra butikken og postkontoret, i parker og på offentlige gangstier, uten frykt for å havne i matfatet for livsfarlige hunder. Vi trenger ikke flere barnelik som dokumentasjon på at vi hittil har manglet beskyttelse mot vanvittig hundehold.

Det er verdt å merke seg at det sannsynligvis ikke hadde ikke vært noen straffesak i Dokka denne uka dersom den nye Hundeloven, som trer i kraft fra kommende årsskifte, hadde vært gjeldende rett i dag. Heller ikke drapet på seksåringe Tord i Alvdal i 1994 eller kvestingen av fireårige Martin Rønningsbakk i 1999 ville ha skjedd. Felles for alle hundene i disse sakene er at de har bitt folk før. Med den nye hundeloven skal hunder som kvester folk avlives.

Kjell Rønningsbakk

www.hundebitt.no