Sitat "Og det finnes endel eiere av såkalte kamphunder og andre hunder for den saks skyld som aldri skulle hatt hund er helt sikkert. Det er der fokus må rettes. Dette er et hundeeier problem – ikke noe rasespesefikk problem" Dette med hundeeieransvar har jeg hevdet i årevis og at eiere av større og mellomstore hunder burde hatt et bevis for at et minimumskunnskap om hunder forefinnes. Det fokuset mener jeg må rettes mot mange raser.

Det at dyr dreper dyr er ikke noe nytt og at det innen rimelighetens grenser aksepteres, men at hunder (dyr) i bånd og uten bånd angriper hund/menneske som den passerer – det er ikke akseptabelt.

Kjersti Roland skriver "Det er faktisk ikke hendt noen grove saker her i Norge der kamphunder har vært innblandet". Det er jo en utrolig påstand, spesielt fordi dette skrives av Raserepresentanten for Amstaff i Norsk Terrier Klub. Etterstående eksempler er tatt fra dagspressen, jeg og mange andre karakteriserer Amstaff som en kamphunderase, og disse "episodene" burde være godt kjent av Amstaff-folket: 1 – i mars 2002 ranet 2 menn ved flere anledninger 4 personer, ved at de truet med at kamphunden ville bli sluppet, 2 – sommeren 2000 angrep 2 Amstaffer en pointer og eieren i Fetsund, rimelig store skader på begge, 3 – høsten 2001 kommanderte ei 16 års jente sin Amstaff til å angripe ei jente/skadet i en arm og et ben, 4 – sommeren 2002 truet ei 16 års jente i Oslo med at hennes kamphund skulle drepe en annen hund, 5 – i april 2001 fikk et dyresenter på Romerike inn 2 skadde Amstaffer, antatt å ha være benyttet i hundekamper, 6 – sommeren 2002 ble en mann angrepet på Haugenstua i Oslo av Amstaff, mannen stygt bitt i arm og rygg, 7 – i juni 2002 ble en hund drept av Amstaff i Landeparken/Sarpsborg, 8 – i august 2002 ble en hund skadet av Amstaff i Sarpsborg, 9 – i september 2002 ble hund drept av Amstaff på Furuset, heldigvis kom 2 barn og en annen hund seg unna Amstaffen og eieren, 10 – i august 2002 ble dame m/hund truet alvorlig på Frogner (Oslo) av 3 Amstaff-eier, de ville ha hunden hennes som treningsobjekt (leke med – kalte de det).

I følge Kjersti Roland er dette "ikke grove saker", men spør de som er skadet eller de som eier hundene, eller de som så disse hendelsene – de mener faktisk at dette er grov vold, videre rammes dette klart av straffeloven.

Tormod Tørstad har klart stått frem og fortalt at det var grønlandshunder som tok liv den gangen. Jeg synes det er prisverdig at personer som har vært utsatt for slike ekstreme påkjenninger, kan stå på barrikadene og kreve at det farlige hundeholdet blir synliggjort. Det å miste en hund er vondt, men det å miste et barn – sitter i for livet. Tormod har frontet aksjonen mot "farlige hunder" og der har han full støtte fra mange. Jeg støtter hundebitt.no og kampen mot uvettige hundeeiere og useriøse oppdrettere.

Jeg avviser at det er hets på gang mot kamphunder, det er kun faktainformasjon som kommer frem i pressen. Pressen tok jo også frem gulroten om de 11 nydelige valpene av rase "dogo canario" som plutselig ble morløs og som måtte dies av oppdretterens bryster. Det var da en søt historie, men det er ikke kommet frem at omtalte rase har egenskaper som en kamphund. Søndag 22.12.2002 fortsatte pressen Dogo Canario-historien og fortalte at valpene var tilbake på Siggerud og snart ville de forlate oppdretterens lune rede. Pressen kan nå være snille, men les litt om Dogo Canario og Presa Canario (2 artsnavn, men samme hund) på Internett. Det setter rasen i et visst perspektiv i forhold til kamphundspørsmålet. Jeg håper bare at oppdretteren (selgeren) på Siggerud er seriøs og finner kjøpere som er erfarne hundefolk til sine valper da Dogo Canario "is not for everybody". Det siste sakset fra raseklubben Dogo Canario i USA.

NKK`s rolle er for meg fortsatt meget uklar, de har gjort noen enkle grep, men nytten synes å være liten. Det er mulig at NKK med sin kompetanse har arbeidet intenst med problemet "farlige hunder" uten at det er synliggjort for den vanlige hundeeier.

Statistikk kan benyttes til mye rart, selv har jeg laget en statistikk idet jeg har snakket med 14 Amstaff-eiere i Oslo i perioden september – desember i år. De fortalte meg deres hund var en Amstaff , 4 av hundene kom fra svenske oppdrettere, de andre fra norske oppdrettere. Det skremmende er at av disse 14 hundeiere var 12 nye, d.v.s. uten noen former for hundeerfaring. Det står skrevet om Amstaff at de som skal kjøpe Amstaff bør ha grunnleggende kunnskaper om hunder. Min såkalte undersøkelse var useriøs, hundeeierne viste ikke hva jeg snuste etter og selvfølgelig kan jeg ha vært meget uheldig (eller heldig) ved å treffe nettopp disse 14 Amstaff-eierne. For meg å få høre at det er så mange ukyndige hundeeiere på Amstaff kan skyldes flere forhold: – oppdrettere som er useriøse, – oppdrettere uten ansvar for sitt kull, – oppdrettere som kun ser fortjeneste, – oppdrettere som jobber i gråsoner, eller kanskje det som er nærliggende: det synes være være noe fundamentalt galt med Amstaff-miljøet i Norge. Dette bekreftes for så vidt av kamphundfolkets egen hjemmeside Bullenett.no hvor anonymiteten florerer og seriøsiteten hittil har vært på lavnivå. Ellers kan det jo nevnes at jeg har hatt 3 samtaler med illsinte og truende Amstaff-mennesker som i klartekst fortalte hva de mente om Hundebitt og meg i særdeleshet. Deres argumenter faller på steingulv.

Når det gjelder oppdrettere og kontroll av nye hundeeiere, tenker jeg nå tilbake med glede på når vi anskaffet vår siste hund og vi hadde de første møte med oppdretteren . Vi var under kryssild av oppdretteren (selgeren) i 2-3 timer og det hjalp lite for oss å skryte av at vi hadde hatt Riesensnauser, Fox, Setter, Vorstehere, Rottweiler, Sjæfer, Polarhund, Golden og Bicon Frisee. Vi hadde meningsutvekslinger, referanser og vi brettet ut vårt sosiale hundenettverk. Joda, oppdretteren var pirket, inkvisitorisk, men godtok oss og vi vandret lykkelige ut med den nye hunden i armene. Fra mitt ståsted var denne seansen som "manna fra himmelen". Oppdretteren (selgeren) viste et klart ansvar, men hvor mange oppdrettere gjør det ? Det spørsmålet må stilles etter å ha sett så mange Amstaffer som tydeligvis ikke er ført av hundekyndige personer. Kanskje er det mye penger å tjene på å selge en kamphund ? Der pengene i avlsarbeidet rår, ja – der går vettet ut.

Når det gjelder generelt om kamphundrasene, så har de opprettet egne norske sider på Internett, de har stiftet en hundeklubb som omfavner de forbudte hunderasene i Norge. Denne hundeklubben har et publisert program hvorfra det siteres: " ….har vi valgt i utgangspunktet å konsentrere oss om Amerikansk Pit Bull Terrier og Amerikansk Bulldog. Amerikansk Staffordshire Terrier har vi valgt også å ta med, siden United KennelClub registrerer Amerikansk Staffordshire Terrier som Amerikansk Pit Bull Terrier. De er strengt tatt samme hunderase (uthevet av meg)". Interessante vyer fra en norsk hundeklubb, for meg viser det at kamphundrasene (les Amstaff) synes å være ute av genetisk og hundeadministrativ kontroll. Hva gjør NKK med saken, ja – den som lever får se ?

Jeg mener fortsatt at hundebitt.no gjøre skikkelig jobb, men vi trenger å støtte hverandre. De ser på bredden av hunder som biter, jeg har i denne omgang fokusert på kamphunder, hundekamper, dyremishandling, uskikkede hundeeiere og useriøse oppdrettere (som egentlig burde hatt forbud mot avl).

Jeg er ikke i tvil om at noe bør gjøres med hundemarkedet i Norge. Hva som må gjøres – det vil tiden vise.

Jeg avslutter med å gjenta mitt standpunkt i denne saken:

Det finnes ingen grense for å bli hundeeier, enhver person som ønsker seg en rottweiler (eller Amstaff) kan få det uten noen form for dokumentert hundeutdannelse. Enhver oppdretter kan selge hvilken som helst hund til hvilken som helst kjøper uten å komme i et hundeteknisk ansvarsforhold. Dersom man (Amstaff-folket) ikke kan se at dette er feil, ja da ser jeg mørkt på hundelivet i Norge i fremtiden.