| Hvor går grensen for ansvar ved hundebitt? |
| Heisan! Jeg kom over siden deres ved en tilfeldighet og må si at jeg er mektig imponert! Tøft gjort og stå på! Vi i vår famile skal få hvalp om et par uker og vi har faktisk prøvd og sette oss in i lovverket og finner det utrolig tåkete/vanskelig å forstå. Jeg har et spørsmål til et av forslagene: "Ved alvorlig skade bør hundeeieren kunne dømmes til ubetinget fengsel. Hundebitt som fører til sykemelding eller at offeret må være hjemme fra skole eller barnehage regnes som alvorlig skade." Hvordan tenker dere at dette skal håndheves opp mot: – vakthunder ? – ukyndige som trenger seg inn på hundens område, f.eks når den står ingjerdet i hundegården hjemme eller i bånd på eieres eiendom? Jeg er litt redd for å tråkke dere på tærene , men har dere noen tanker om hvor går grensen for hva man kan kreve av mennesker som går bort til en hund? (Og andre dyr egentlig, tro det eller ei men jeg kjenner en som har måttet være hjemme etter katteangrep!) Vennlig Hilsen Birger Kollstrand Kommentar: Norsk lov bygger på subjektiv skyld. Det vil også gjelde dersom våre forslag blir en del av vår hundelovgivning i framtida. Det innebærer at offerets opptreden alltid vil være en del av vurderinga i hvert enkelt bitetilfelle. Den som utsetter seg for fare ved å prøve å passere en vakthund under et innbrudd, kan jo ikke komme å kreve avliving på samme måte som en som er et uskyldig offer for en farlig hund på et offentlig sted. Men det betyr jo ikke at alle hunder kan kalles vakthunder og bite folk som kommer. Både avisbud, postbud og folk fra e-verket, som skal stenge av strømmen når strømregninga ikke er betalt, har krav på å ferdes trygt. Dersom en hund står bundet på offentlig sted, kan de ikke stå uten tilsyn. Når en hund står i en avgjerdet hundegård og noen fremmede klatrer inn i hundegården, så er jo den subjektive skylden til stedet, dersom hunden reagerer med å bite. Offeret har jo ved å klatre inn i hundegården bidratt til å sette seg i en situasjon som kan få en engstelig hund til å bite. Kjell Rønningsbakk |