Psykiske aspekter og angst omkring hunder og hundehold.
Jeg har lest innlegget til Stein Schiøll om angst for hunder. Det er riktig som han skriver utfra flere egne erfaringsplattformer:

-Politiet bruker hunder ved opptøyer, streiker som kommer ut av kontroll, ved arrestasjoner av voldelige og spesielt farlige kriminelle og som passive tilskuere ved ulike anledninger. Hunden brukes der som et beroligende instrument, samt at den brukes som forsvarshund.

  • Forsvaret bruker hunder til personbeskyttelse og generell vakthold
  • vaktselskaper benytter hunder til egenbeskyttelse av person
  • mange kriminelle personer har anskaffet seg spesielle hunderaser som "ser" farlige ut og som kan gjø, snerre og glefse. Disse hundene benyttes til å utføre truende handlinger og til egenbeskyttelse
  • mange andre vanlige borgere har store hunder ( som stort sett er meget snille) fordi de ved hundens tilstedeværelse føler trygghet.

Hva er så fellestrekket ved disse ulike forannevnte arbeidsformer: jo – hundene er der for å skape angst og usikkerhet hos motparten. Det hører med til unntaket at man ikke blir redd og usikker når man møter en hund som snerrer eller glefser. Noen hunderaser skremmer med sitt utseende, eksempler på det er de rasene som går under begrepet "kamphunder".

Når det gjelder barn og hunder er forholdet slik at sier foreldre eller andre til dette barnet at den og den hunden er sint og farlig", ja – da memorerer barnet det for alltid – slik er det bare. Er man barn ( og for så vidt voksne ) som kommer fra andre kulturer og i tillegg har en annen religiøs tro enn nordmenn flest, disse barna er tilnærmet panisk for alle hunder uansett rase, kjønn, størrelse og oppførsel. Denne hundeangsten er påført av foreldrene og av deres religiøse miljø Dette kommer til syne når du går en tur i Oslo sentrum med hunden og du ser personer med annen etnisk bakgrunn komme mot deg, de gir på lang avstand signaler om at de er redd hunden er og det er ikke uvanlig at de krysser over til et annet fortau.

 

Nå vil jeg samtidig si at dette er noe vi hundeeiere også må forstå og i en viss grad ta hensyn til. Jeg har nå sett en del yngre hundeeiere med større hunder som åpenbart provoserer andre personer. Disse hundene har gjerne på seg lærhalsband eller annet lærtøy med nagler i.

Det er interessant det Schiøll har skrevet fordi det de siste årene er kommet mye angst blant folk og da i forhold til hund. Årsakene er mange, men det bunner ofte i mange hundeeierens oppførsel på i det lokale miljø. Etter at en av våre familiehunder ble drept av kamphund i fjor, gikk jeg i området for å finne drapshunden og dets eier. Jeg snakket med utallige mennesker i denne bydelen, tilnærmet alle var engstelige for hunder. De oppga som grunn de mange hundeeiernes provoserende oppførsel, hundens utseende og oppførsel. Så satte jeg opp etterlysningsplakater og da ringte det 32 personer som fortalte om hunder, uvettige hundeeiere, redsel for at barna skulle bli bitt, eldre fortalte om at de på formiddagen ikke kunne gå "der og der" fordi løpende hunder skremte dem osv.

Disse forhold bør man fokusere på. Min mening er nå den at dette burde være en sak for NKK. Bare det å få registrert antall bittskader pr.år, skadeomfang, hunderase, kjønn og alder og hvem som er eier, synes i dag å være lite påaktet. Schiøll opererer med 3000 hundebitt pr. år, andre kilder sier 4000 skader pr. år. Hva som er riktig vet ikke jeg, men noe burde gjøres. Skader forårsaket av hund er klart økende, ikke uventet da antall hunder øker i Norge.

Nils G. Skarning

Webmaster: Tormod Tørstad, ttoersta@online.no .  Sist oppdatert 11.02.2003
Det er tillatt å gjengi fra denne siden når kilden www.hundebitt.no gjengis.