Drapet på Tord Tørstad Korban i Alvdal 11. desember 1994:

Tord blødde i hjel etter at en grønlandshund som stod i band uten tilsyn, angrep gutten som lekte på samme gårdsplass. Hundeieren hadde tilsyn med både barn og hund, men forlot gårdsplassen samtidig som Tord gikk bortover mot hundene.

Samme hund som drepte Tord hadde tidligere bitt en 4-åring så kraftig i hodet at han ved nød og neppe overlevde. Hunden ble da krevet avlivet, og hundeeieren krevet straffet. Saken ble henlagt, og hunden ikke avlivet.

Etter at Tord ble drept mente alle at dette var uhell, et engangstilfelle som ikke kunne skje igjen.  Det ble en lang prosess før Riksadvokaten ila hundeeieren en symbolsk bot på 10.000,-.  Dyrevernsnemda nærmest blåste av meg da jeg ønsket at de skulle støtte meg i å frata hundeeieren retten til å ha hunder.  Politiet henla saken etter en nærmest ikkeeksisterende etterforskning.  Det føles merkelig i ettertid å se hvilke rettigheter hunder til sammenlikning har og hvilken rettsprosess og energi samfunnet må legge i å få avlivet en farlig hund eller to.

Et støttebrev jeg virkelig satte pris på kom fra Katinka Mossin i Polarhundklubben.  Jeg har tidligere ikke fortalt hvor mye dette brevet betydde for meg etter at jeg hadde kjempet i motvind nesten et år.  Dersom andre har informasjon om grønlandshunden "Itoq" eller flere tanker om hvorfor "Itoq drepte min sønn, vil jeg gjerne høre fra dere.

Dette er en mer utfyllende historie om hva som skjedde da Tord ble drept og hvordan dette kunne skje.