Mandag startet en sivil rettssak for Oslo Tingrett som burde ha vært unødvendig. Fem naboer på Ormøya utenfor Oslo har anmeldt en hundeeier etter flere angrep fra en aggressiv hund. Hundeeieren nekter å avlive hunden, og nå går saken til retten. Naboene på Ormøya mener hunden er en trussel for alle som går forbi porten til hundeeieren, og er engstelige for når den vil angripe neste gang, ifølge Aftenposten Aften 17. August..

Manglerud politistasjon har mottatt fem anmeldelser på hundene. Hundeeieren har tre hunder, men det er spesielt en av dem, en stor riesenschnauser som er aggressiv. Naboene må forbi porten for å hente posten og tømme søppel. Hundene går likevel ofte løse på veien utenfor boligen. Nå er naboene så redde at de kjører bil de 50 meterne for å hente posten.

For å få bot med problemet med hundene som biter naboene, må de bruke noen titusener til advokat og rettsgebyr, stille i retten i sin egen arbeidstid og bruke masse tid til forberedelse av rettssaken. Og samfunnet må bruke noen titusener for å stille rettsvesenet til disposisjon noen dager for denne saken for at naboene skal få prøvet saken for en domsstol. Når rettsavgjørelsen fra tingretten foreligger, må de føre saken videre for namsmannen for å få hundene fjernet – dersom ikke hundeeieren anker saken til lagmannsretten. Da vil det ta ytterligere en rettssak og sannsynligvis et år ekstra før noe blir gjort med de farlige hundene.

Tiltak mot farlig hundehold

Vi tre har etter invitasjon fra justisministeren levert en høringsuttalelse om ny hundelov hvor vi forslår en rekke tiltak mot farlig hundehold. Vi foreslår blant annet.

* Hunder som biter voksne eller barn så kraftig at offeret må behandles av lege, skal uten unntak avlives. Dersom dette har vært gjelden de rett i dag, ville ikke saken som startet mandag 2. september ved Oslo Tingrett vært unødvendig. Den farlige hunden ville ha vært avlivet.

* Vi foreslår videre at leger bør videre bli pålagt obligatorisk rapporteringsplikt av alle slike tilfeller av bittskader som de får til behandling, til nærmeste politimyndighet som gis myndighet til uten unntak å avlive hunden.

* Ved alvorlig skade må hundeeieren dømmes til å betale offeret en oppreisning som står i et rimelig forhold til den skade og belastning som offeret er påført. Det bør retten også vurdere i dette tilfellet, men erstatningsretten ser i dag bare på materielle skader som kan telles i penger. Den tar ikke hensyn til den frykt og mistrivsel som naboene er påført på grunn av hundebittene de er påført.

* Eiere av hunder som biter eller opptrer særlig truende og på en slik måte at det er egnet til å gjøre personer redde, må videre kunne bøtelegges, har vi foreslått. Hunder som skaper uttrygghet, ved å gå løse eller ved hundeeieres hundehold ellers, skal kunne avlives av politiet. Interesserte kan finne mer om våre forslag til ny hundelov på www-hundebitt.no.

Hvert år er det 4000 som må til legebehandling for hundebitt. Til sammenligning er det 400.000 hunder i Norge. Det betyr at det er bare en prosent av hundebestanden som biter. Mellom 70 og 80 prosent av hundene som biter en gang, vil ifølge hundeeksperter bite voksne eller barn igjen. Det mest effektivt forebyggende vi kan gjøre mot framtidige angrep på mennesker er derfor uten unntak å avlive alle hunder som biter. Dermed unngår vi også at det blir avlet videre på aggressive eksemplarer av hunderaser.

Vi har selv sett våre barn bli skambitt og drept av hundebitt. Vi unner ingen andre å oppleve det samme.

Tormod Tørstad

Kjell Rønningsbakk

Roger Åsheim